Det er flere typer fond som er tilgjengelige i Norge. To av hovedtypene er UCITS og AIF.

UCITS står for “Undertakings for Collective Investments In Transferable Securities”.  Det betyr at fondet kan investere i aksjer og andre finansielle instrumenter (se oversikt nedenfor), primært børsnoterte, og ofte begrenset tdil «blue chips» (store selskaper som Equinor, DNB, Telenor ol. Forvaltning og investering reguleres i verdipapirfondloven og -forskriften med referanse til verdipapirhandelloven og -forskriften. Et UCITS er rettet mot ikke-profesjonelle investorer, og har sterk investorbeskyttelse.

AIF står for «Alternativt Investeringsfond» og står mye friere mht investering. Forvaltning og investering i AIF reguleres av AIF-loven som trådte i kraft i juli 2014 og tilhørende forskrift, og med referanse til verdipapirhandelloven.

Lovene som regulerer de to fondstypene forvaltes av Finanstilsynet.

Initiativtakerne til Aksjemoro AS har studert «fondsmarkedet» i flere år, og har funnet at alternative investeringsfond (AIF’er), som står mye friere enn UCITS, har betydelige fortrinn fremfor sistnevnte – med ett viktig unntak. Unntaket er at investering i AIF’er ligger «langt inne» hos hovedmengden av institusjonelle investorer, og det er disse som vanligvis kjøper større fondsandeler. Fortrinnene er at det ofte er selskaper, eiendommer og konsepter som UCITS-fondene er avskåret fra å invester i, som gir investorene høyest avkastning. Dette betyr igjen at et AIF kan ta høyere suksessgebyrer i forhold til kapitalen som investoren har lagt inn i fondet. Det igjen kompenserer for langt lavere forvaltningskapital. Eksemplet nedenfor viser forvaltningsselskapets fortjeneste av et UCITS og et AIF. I eksemplet gir UCITS-fondet en avkastning på 8%, noe som tabellen nedenfor viser som normal avkastning, mens AIF gir en avkastning på 80%, som kan være oppnåelig, men antagelig litt for optimistisk.
Eksemplet illustrerer imidlertid at et AIF kan gjøre det bra med en mye lavere enn et UCITS.